Å handle er en like stor nytelse som å spise

Å handle mat i Provence er minst like morsomt som å lage den eller å spise. For meg er det å handle mat en yndet aktivitet, en hobby. Jeg gleder meg til å dra på butikken, til markedet, til bakeren, til slakteren eller grønnsakshandleren.

I vår landsby er det minst 6 selvstendige bakerier, i tillegg til bakeriene i tilknytning til supermarkedene. Bare å gå på bakeriet er koselig og en opplevelse i seg selv. Når man kommer inn er det alltid en "bonjour" til alle både fremfor og bak disken. Så står man høflig i kø mens hver enkelt kjøper det en har planlagt og gjerne en uplanlagt fristelse eller to. Mens man står der og venter, kan man la øynene løpe over hyllene med brød i et utall varianter, baguetter med ulik steking, søte bakverk, fruktterter, pizzavarianter og alltid muligheten for en kaffe.

Lufta er fylt av gode dufter og alle sanser aktiveres. Å gå på et boulangerie som det heter på fransk, uten å kjøpe mer enn man hadde tenkt, er en egenskap det tar lang tid å erhverve seg. Om det i det hele tatt lar seg lære.

De første årene våre der nede, så ble det nesten manisk smaking av alle bakerienes ulike varianter av både søtt og annet bakverk. Vi hadde som mål å finne hvilket bakeri som var best. Ikke bare i vår landsby, men uansett hvor vi dro.... Det viste seg å være en umulig oppgave. Hvem sin baguett liker vi best, og hvor har de best croissant? Men de med best croissant hadde ikke like god spesialvariant av croissant med mandelfyll som bakeriet lenger opp i gata. Så her var vi stilt over for en lang rekke dilemmaer.

Vi kan ikke unngå å nevne tertene. Familiens favoritt er sitronterte med marengs. De er klart best på bakeriet på andre siden av byen, mens baguetten til et annet er helt klart å foretrekke etter vår mening. Så en tur til bakeren, ender ofte med en rundtur til en rekke bakerier.

Grønnsaker har jeg et ambivalent forhold til etter en oppvekst med store sekker i kjelleren med gamle rotgrønnsaker på senvinteren som tilbehør til atter en kokt fiskemiddag. I Provence er det nesten alltid sesong for noen grønnsaker. Man trenger ikke bruke de gamle grønnsakene fra i fjor, eller de som er importert fra sør, plukket før de ble modne. Markedene bugner over av sesongvarer, og da er det det som gjelder. I landsbyen er det flere lokale grønnsakshandlere, som gjerne kombinerer utsalget av frukt og grønt med lokal ost. Her er det bare å la seg rive med, og min skepsis til grønnsaker og frukt fra barndommen fordufter i det tomatsalaten kommer på bordet.

Siden matlaging i Frankrike er mye mer sesongbasert enn vi er vant med fra Norge, er det dermed også ofte ganske enkelt. Kombiner det som er i sesong med nesten hva som helst, og du har et måltid fylt av smak. En norsk tomat er kun en fjern slektning av en tomat som er ferdig modnet lokalt i Provence. Den runde, søte og friske tomatsmaken du kan oppleve fra en tomat som er plukket ferdig moden og ikke pakket i kasser, lagret og sendt til Norge før smaken er utviklet, er en helt annen frukt. Å komme til Provence om våren når asparges i alle varianter bys frem, til alle fruktene om sommeren eller til all soppen som bugner hos forhandlerne om høsten er en opplevelse i seg selv. Matlaging blir enkelt når utgangspunktet er så bra.

Men ikke glem slakterne. Rett bortenfor oss ligger det en slakter som vil gi selv den mest ihuga vegetarianer store kvaler. Lekkert og variert kjøtt, som behandles med kunnskap og kjærlighet, er lekkert dandert i butikken. De lager feks. pølser og mye annen ferdigmat som er langt i fra de pølsene vi er vante til. Dette er pølser med et utall av smaksvarianter laget på godt kjøtt, og som egner seg både for grillen og i panna. Og om du er i det spandable hjørnet, så skal du spørre etter modnet biffkotelett, Cotes du Boeuf. Du vil da se hvordan de plukker ned sine spesialstykker av langtidsmodnet kjøtt som tenderer til svart i fargen. De skjærer til det stykket du måtte ønske, og så vil din jobb på kjøkkenet være å behandle kjøttet så lite som mulig, og servere det med så lite smakstilsetninger som mulig. Helst noen få enkle grønnsaker som er i sesong. Da vil du smake biffkjøtt slik du aldri har smakt det før. For meg personlig har det ført til at jeg er blitt en skikkelig klimavinner. Jeg spiser nærmest aldri biff lenger. Jeg unner meg kun et slikt stykke kjøtt en eller to ganger i året. Når man har smakt det, og dermed smakt hvordan storfe virkelig kan smake, så blir en vanlig steik ganske uinteressant.

Men uansett hva du har tenkt på til middag før du stikker innom slakteren, så kan jeg garantere at du blir inspirert og har lyst til å lage det ene etter det andre som de kan by på.

Fiskehandlere finner man ikke så mange av som ligger for seg selv i landsbyene lenger. Men dra på supermarkedene. Supermarkedene er i seg selv en opplevelse. Jeg drar flere ganger i uka til det største supermarkedet i området bare for å snoke i hyllene. Jeg finner alltid noe nytt og noe jeg har lyst til å prøve ut. Men avdelingen for fisk og skalldyr er et skikkelig høydepunkt. Her er det reker i et utall forskjellige størrelser. Skjell du aldri visste eksisterte. Østers er så klart behørig representert, fra ulike distrikt og av ulik kvalitet. I selve fiskedisken er det så mange fiskearter at jeg er ennå langt fra sikker på hvordan de alle skal brukes. Levende krabber, hummer, kråkeboller, alt som har med sjø og hav finner du i disse diskene. En klassiker vi ofte har lyst på er sprøstekt sardin. Vi har funnet vår favoritt, som er små middelhavssardiner, som vi griller til de er så sprø at vi spiser alt, både hode og hale. Det serveres gjerne med aioli og friske grønne dampede bønner.

Jeg merker at min iver etter å beskrive matinnkjøp i Provence er så stor at jeg må begrense meg, før jeg drar i gang med grillede landkyllinger på markedet, gamlingen som selger hjemmeløaget fransk fudge, paella-boden eller det å stoppe innom en lokal gård for å kjøpe honning og olivenolje. Jeg har hoppet over hele temaet ost, som nok fortjener minst en egen blogg, for ost er ikke noe du tar lett på i Frankrike.

Å handle mat i Provence er ikke noe man gjør for å skaffe seg nødvendig næring og kalorier. Det er en aktivitet i seg selv, som gjør at enhver dag har noe artig og spennende å by på. Jeg liker best å dra på butikken uten noen som helst plan for hva vi skal spise den dagen. Da koser jeg meg skikkelig.